I en tid hvor vi søker å fremme kritisk tenkning, vitenskap og humanistiske verdier, er det av avgjørende betydning at Humanistbevegelsen gjenspeiler det mangfoldet som finnes i samfunnet vårt. Likevel har vi ofte observert en underrepresentasjon av unge og kvinner innenfor denne bevegelsen. Det er på høy tid å adressere denne problemstillingen aktivt og arbeide målrettet for å inkludere både kvinner og unge.
Siden jeg var elleve år gammel, har jeg vært aktivt involvert i en rekke organisasjoner. Da jeg konfirmerte meg som 15-åring, ble jeg raskt en engasjert frivillig i Human-Etisk Forbund og deres ungdomsorganisasjon, Humanistisk Ungdom. Dette engasjementet har formet min identitet i stor grad og er noe jeg virkelig elsker å gjøre.
I 2021 ble jeg valgt til styreleder i Humanistisk Ungdom, det var en stor dag og jeg var enormt takknemlig for tilliten som ble gitt til meg. Som en ung og engasjert kvinne har jeg som regel møtt to typer reaksjoner fra folk. Noen applauderer entusiastisk deltakelsen min og ser verdien i den. Andre har vært skeptiske på grunn av min alder og erfaring. I mine to år som styreleder måtte jeg ofte bevise de skeptiske feil ved å være ekstra tydelig, arbeide ekstra hardt og gjøre meg enda mer synlig i mitt arbeid.
Det finnes ingen enkel oppskrift for å inkludere kvinner og unge. Det mest essensielle er å imøtekomme deres behov og forventninger. Vi må etablere organisatoriske strukturer som er åpne og inkluderende, og som gir rom for ulike perspektiver og stemmer. Hvis man ikke føler seg velkommen, vil man ikke ha lyst til å delta igjen. Spesielt for unge er det enkelt å finne andre arenaer hvis de ikke trives, og dette kan også skape en negativ oppfatning av humanistbevegelsen.
Det første skrittet mot inkludering er å erkjenne at vi står overfor et problem. Det er viktig å forstå at kvinner og unge kan møte hindringer som begrenser deres deltakelse i bevegelsen, inkludert fordommer, stereotype oppfatninger og mangel på representasjon. Når vi først har identifisert problemet, kan vi begynne å arbeide med å løse det. Dette kan innebære å oppmuntre til å delta aktivt i diskusjoner, beslutningsprosesser og programmer, og gi rom for deres unike erfaringer og perspektiver. Det kan også innebære å ha kvinnelige eller unge rollemodeller eller prøve å etterstrebe mangfold i foredragsholdere.
Det er avgjørende at vi erkjenner verdien av å inkludere kvinner og unge i humanistbevegelsen. De bringer med seg nye ideer, vitalitet og entusiasme som kan bidra til å fornye våre organisasjoner og sette sitt preg på fremtiden for humanisme. Sammen kan vi forme en sterkere, mer inkluderende fremtid for samfunnet vårt, der alle har sin plass.
Sina Arnesen Inngjerdingen
Photo: Pavel N. Storozhuk